Skapt for svakt lys
Katter er ikke fargeblinde, men de ser farger annerledes enn vi gjør. Synet deres er dikromatisk, det vil si at de oppfatter blått og gult godt, mens rødt virker utvasket, så en knallrød leke kan se langt blekere ut for dem enn for deg. Der katter virkelig briljerer, er i svakt lys: Et reflekterende lag bak netthinnen, kalt tapetum lucidum, kaster lyset tilbake gjennom øyet, og en netthinne rik på staver samler opp det lille lyset som finnes – derfor ser øynene deres ut til å lyse i mørket. De er også eksepsjonelt gode til å oppdage bevegelse, perfekt for å se rykningen fra et byttedyr. Prisen er at detaljskarpheten er dårligere enn vår, så katter leser verden mer gjennom bevegelse og kontrast enn gjennom skarpt fokus.
Hørsel langt utover vår
Kattens hørsel er en av dens mest bemerkelsesverdige sanser. Den rekker langt opp i ultralydområdet, til rundt 55 til 64 kHz, langt over grensen for menneskets hørsel, og nettopp dette øvre området passer med de høyfrekvente pipelydene fra gnagerne katter har utviklet seg til å jakte på. Ørene deres er også utrolig bevegelige, og hvert øre kan dreies for å finne nøyaktig hvor en lyd kommer fra. Derfor kan en halvsovende katt vende et øre mot en rasling du aldri la merke til. Når katten din ser ut til å reagere på ingenting, hører den svært sannsynlig noe som faktisk er der, like utenfor din egen rekkevidde.
En verden av dufter
Lukt former kattens verden langt mer enn den former vår. Luktesansen deres er svært godt utviklet og hjelper dem å vurdere mat, revir og de andre dyrene rundt seg. I tillegg til den vanlige nesen har katter et ekstra duftverktøy: det vomeronasale organet, eller Jacobsons organ, i ganen. Når en katt støter på en spesielt interessant duft eller et feromon, kan den trekke leppene tilbake og stå med munnen litt åpen i noe som ligner en grimase, kalt flehmen-reaksjonen, for å lede duften opp til dette organet. Det er ikke avsky, men en katt som nyter informasjon vi slett ikke kan oppfatte.
Værhår og berøring
Kattens værhår, med det riktige navnet vibrisser, er langt mer enn pynt. De sitter dypt forankret, er rikt forsynt med nerver og fanger opp små endringer i luftstrømmer og bredden på åpninger, slik at katten kan avgjøre om den får plass gjennom en åpning i mørket. Værhårene speiler også humøret: De vifter seg fremover av nysgjerrighet eller legges bakover av frykt, så de gir deg i tillegg et innblikk i hvordan katten din har det. Du har kanskje hørt om "værhårstretthet", ideen om at smale skåler stresser katten fordi værhårene støter borti kanten. Det er en utbredt forestilling, men den er dårlig dokumentert, så ta den med en klype salt heller enn som etablert fakta. Uansett er det fineste du kan gjøre å berike kattens verden for alle disse sansene, med ting å se på, lytte til, snuse på og trygt utforske.
