Ja, de kjenner navnet sitt
Det kan føles som om katten din overser deg, men det betyr ikke at den ikke skjønner at du snakker til den. En studie fra 2019 (Saito og kolleger) viste at katter kan skille sitt eget navn fra andre ord som høres lignende ut – også når en fremmed sier det – og at de reagerer annerledes på navnet de kjenner. Å la være å komme når du roper, er typisk katt, men gjenkjennelsen er ekte. Katten din hører mer, og forstår mer, enn den kjølige fasaden tilsier.
Hukommelse og mentale kart
Katter har god objektpermanens, det vil si at de forstår at noe fortsatt finnes selv om det forsvinner ut av syne – derfor forblir en leke som triller inn under sofaen, spennende. De lager også detaljerte mentale kart over reviret sitt og husker hvor ting er, fra matskålen og en yndlingsflekk i solen til ruten en mus tok forrige uke. Denne romlige hukommelsen er en del av det som gjør katten til en så effektiv jeger og så selvsikker når den ferdes i hjemmet sitt.
De leser oss mer enn vi tror
Katter følger stille med på menneskelige signaler. Studier tyder på at en katt i usikre situasjoner kan kikke bort på eieren sin og tilpasse atferden etter om personen virker rolig eller bekymret – en form for sosial referering som også ses hos hunder og små barn. Mange katter reagerer dessuten på tonefallet vårt og fanger opp humøret og rutinene våre. Båndet er en samtale begge veier, selv om katten din fører den på sine egne premisser.
Kan trenes – på egne premisser
Katter kan absolutt trenes; de er bare mindre opptatt av å gjøre oss til lags enn hunder, så belønningen må være verdt innsatsen. Positiv forsterkning fungerer utmerket – en klikker eller et markørord sammen med en god godbit kan lære en katt å komme, sitte, gi «high five» eller gå rolig inn i transportburet. Hold øktene korte og lystige, straff aldri, og la katten selv velge å være med. Slik trening og berikelse er ikke bare triks; den gir et intelligent dyr noe givende å gjøre.
