Hva COI måler

Innavlsgraden, eller COI, er ett enkelt tall som anslår sannsynligheten for at to kopier av et gen hos et individ er identiske gjennom avstamning, altså at de går tilbake til nøyaktig samme stamdyr på begge sider av stamtavlen. Den beregnes ut fra de felles anene i en parring, så jo oftere de samme dyrene dukker opp både på farens og morens side, desto høyere klatrer tallet. En parring mellom helsøsken gir for eksempel en COI på tjuefem prosent. Se på det som et mål på hvor dobbelt opp avstamningen er, ikke som en dom over noen enkelt egenskap.

Hvorfor det betyr noe for helsen

En høyere COI har betydning fordi den øker sjansen for at et skjult, recessivt arveanlegg som har fulgt linjen i det stille, pares med seg selv og kommer til uttrykk hos kattungene. Utover enkeltdefekter er økt innavl i en populasjon knyttet til det oppdrettere kaller innavlsdepresjon, en gradvis svekkelse som viser seg som mindre kull, dårligere fruktbarhet, svakere immunforsvar og lavere generell livskraft. Ikke noe av dette betyr at en parring med et visst slektskap er dømt til å mislykkes, men risikoen er reell og hoper seg opp over tid. Å holde øye med COI er en av de tydeligste måtene å verne om den langsiktige motstandskraften hos kattene du avler fram.

Bruk av COI i planleggingen

For å være nyttig må COI beregnes over så mange generasjoner som stamtavlen tillater, fordi en beregning basert på bare noen få generasjoner kraftig undervurderer det reelle tallet og kan se betryggende lavt ut mens aner langt bak gjentar seg igjen og igjen. Sammenlign COI for aktuelle parringer før du bestemmer deg, og ha rasens langsiktige gjennomsnitt i tankene i stedet for å vurdere ditt enkelte kull isolert. Appen vår har en COI-kalkulator under Verktøy der du raskt kan teste kombinasjoner, slik at du kan veie alternativene mot hverandre før du binder deg til en parring, ikke etter at kattungene er kommet.

Utfyllende verktøy

COI fungerer best som ett instrument blant flere. Gjennomtenkte utkrysninger tilfører nytt mangfold, og det er like viktig å unngå overbruk av populære avlshanner, for én hann som pares med halve populasjonen, snevrer inn hele genpoolen for en generasjon framover. DNA-tester for kjente recessive anlegg lar deg teste for bærere direkte og pare dem trygt, noe et tall fra stamtavlen alene ikke kan. Fremfor alt: husk at en lav COI aldri erstatter helsetester. En genetisk variert kattunge fra utestede foreldre er ikke en trygg kattunge, så kombiner mangfold, testing og ærlig dokumentasjon.