Overaktiv skjoldbruskkjertel

Hypertyreose er et av de vanligste hormonproblemene hos eldre katter og skyldes en overaktiv skjoldbruskkjertel som setter fart på hele stoffskiftet. Det klassiske bildet er en katt som går ned i vekt til tross for god eller til og med glupsk appetitt, ofte sammen med rastløshet eller hyperaktivitet. Du kan også merke sporadiske oppkast, rask puls og en pels som ser ustelt og pjuskete ut. Fordi tegnene kan snike seg på gradvis, er de lette å forveksle med vanlig aldring, så alle slike endringer er verdt å nevne for veterinæren.

Behandling av hypertyreose

Den gode nyheten er at hypertyreose påvises med en enkel blodprøve og er svært godt behandlingsbar. Alternativene er blant annet en daglig medisin som holder skjoldbruskkjertelen i sjakk, et spesielt reseptbelagt fôr, eller behandling med radioaktivt jod, som faktisk kan kurere tilstanden med én enkelt behandling. Veterinæren hjelper deg med å velge den løsningen som passer kattens helse og din situasjon. Med behandling blir de fleste katter mye bedre og får tilbake en sunn vekt og et roligere temperament.

Diabetes hos katt

Diabetes er en annen vanlig hormonsykdom, og den henger ofte sammen med overvekt. De typiske tegnene er økt tørste og vannlating, vekttap og større appetitt, og til sammen kan disse lett overses i starten. Veterinæren stiller diabetesdiagnosen med blod- og urinprøver, så det er lurt å bestille en kontroll hvis du merker at katten drikker eller bruker kattedoen mer enn vanlig. Å oppdage det tidlig gir best mulig sjanse for et godt forløp.

Å leve med diabetes, og det som gir håp

De fleste katter med diabetes behandles med insulinsprøyter og et egnet fôr, og mange eiere blir overrasket over hvor raskt både de og katten venner seg til rutinen. Oppmuntrende nok kan noen katter — særlig de som oppdages tidlig og får hjelp til å gå ned overflødig vekt — gå i remisjon og ikke lenger trenge insulin. Både hypertyreose og diabetes er vanlige, begge krever at veterinæren stiller diagnosen med blod- eller urinprøver, og begge er godt håndterbare når de oppdages tidlig. Hvis noe ved kattens vekt, tørste eller appetitt virker feil, er en prat med veterinæren alltid det riktige første steget.